Kapittel 8: Nettverk i praksis
I dette kapitlet ser vi nærmere på:
Hvordan komme seg på nett
Forbindelse til Internett, infrastruktur, datamaskinen
DHCP, ARP, NAT
Alternativ infrastruktur
Nettverkskomponenter
Fysisk lag: repeatere, mediekonvertere, huber
Lenkelaget: broer, svitsjer, trådløse aksesspunkter
Nettverkslaget: rutere
Andre komponenter: gateway, brannmurer, IDS/IPS, VPN-konsentrator

Hvordan komme seg på nett?
For å komme oss på nett er vi avhengig av:
Internettforbindelse
Infrastruktur som fungerer
Datamaskin med riktig oppsett

Forbindelse til Internett
Forbindelsen til Internett omfatter alt fra og med ruteren hjemme hos oss til og med pakker fra oss er inne i ISP-ens nettverk
Inkluderer rutere, linjer, sentraler, konfigurasjon og brukerkontoer som må være på plass for at forbindelsen skal fungere

Forbindelsen til Internett 2

Forbindelsen til Internett – ADSL-ruter
ADSL-ruter eller ADSL-modem? Begge deler, men ADSL-ruter er et mer ”korrekt” begrep.
ADSL-ruteren har et Ethernet-grensesnitt og et ADSL-modem

Infrastrukturen
Direktekopling til ruteren, eller bruk av svitsj for å muliggjøre tilkopling av flere datamaskiner
Som regel problemfritt med så enkel infrastruktur som dette

Oppsett på datamaskinen
Nettverkskort og driver
TCP/IP-funksjonalitet (TCP/IP-stakk)
TCP/IP-konfigurasjon (adresse, nettverksmaske, standardruter og DNS-tjenere)
Manuell (statisk) konfigurasjon eller bruk av DHCP

Oppsett på datamaskinen 2

Dynamic Host Configuration Protocol (DHCP)
Bruk av DHCP lar PC-ene konfigurere seg selv ved hjelp av opplysninger fra en DHCP-tjener
DHCP-tjeneren tildeler klientene IP-adresse, nettverksmaske, standardruter, DNS-tjenere og eventuelt også en del andre opplysninger
Operativsystemer som Windows, MacOS og Linux-distribusjoner bruker DHCP som standard
De fleste hjemmerutere kan fungere som DHCP-tjener og har dette påslått som standard

DHCP 2
DHCP-samtale:
Klient: DHCP Discover
”Er det noen der ute som kan gi meg TCP/IP-konfigurasjon?”
Tjener: DHCP Offer
(”Hei, jeg kan tilby deg adressen x.x.x.x, samt disse opplysningene: …”)
Klient: DHCP Request
”Ja, jeg vil gjerne ha adressen x.x.x.x”
Tjener: DHCP ACK
”Ok, adressen er din, ta den i bruk”

Address Resolution Protocol (ARP)
I TCP/IP brukes IP-adresser (”logiske adresser”), i Ethernet brukes MAC-adresser (”fysiske adresser”)
Hvordan kople IP-adresser og MAC-adresser? – ARP!
Maskin A: Hvem har IP-adresse 10.0.0.100?
Maskin B: IP-adresse 10.0.0.100 finner du på MAC 00:a0:0d:c7:01:da

Network Address Translation (NAT)
Alle noder på Internett må i utgangspunktet ha sin egen, unike IP-adresse. Med NAT kan adresser oversettes, og flere kan dele på én offentlig IP-adresse
Vi kan ha NAT-funksjonalitet i ADSL-ruteren eller i en egen ruter på innsiden av ADSL-ruteren
1:1 NAT og NAT-PT (NAPT)

Alternativ infrastruktur
Bruke en egen, ekstra ruter på grunn av PPPoE eller andre begrensninger

Alternativ infrastruktur 2
Hjemmerutere med svitsj er en multifunksjonsenhet

Nettverkskomponenter:
Det fysiske laget
Repeater
Mediekonvterter
Hub

Nettverkskomponenter:
Lenkelaget
Bro
Svitsj
Trådløst aksesspunkt

Nettverkskomponenter:
Nettverkslaget: ruter

Andre nettverkskomponenter
Over nettverkslaget – gateway
Brannmur
Intrusion Detection System (IDS)
Intrusion Prevention System (IPS)
VPN-konsentrator