Kapittel 8: Nettverk i
praksis
|
|
|
|
|
I dette kapitlet ser vi nærmere
på: |
|
Hvordan komme seg på nett |
|
Forbindelse til Internett,
infrastruktur, datamaskinen |
|
DHCP, ARP, NAT |
|
Alternativ infrastruktur |
|
Nettverkskomponenter |
|
Fysisk lag: repeatere,
mediekonvertere, huber |
|
Lenkelaget: broer, svitsjer,
trådløse aksesspunkter |
|
Nettverkslaget: rutere |
|
Andre komponenter: gateway,
brannmurer, IDS/IPS, VPN-konsentrator |
Hvordan komme seg på nett?
|
|
|
For å komme oss på nett er vi
avhengig av: |
|
Internettforbindelse |
|
Infrastruktur som fungerer |
|
Datamaskin med riktig oppsett |
Forbindelse til Internett
|
|
|
Forbindelsen til Internett
omfatter alt fra og med ruteren hjemme hos oss til og med pakker fra oss er
inne i ISP-ens nettverk |
|
Inkluderer rutere, linjer,
sentraler, konfigurasjon og brukerkontoer som må være på plass for at
forbindelsen skal fungere |
|
|
Forbindelsen til Internett
2
Forbindelsen til Internett
– ADSL-ruter
|
|
|
ADSL-ruter eller ADSL-modem?
Begge deler, men ADSL-ruter er et mer ”korrekt” begrep. |
|
ADSL-ruteren har et
Ethernet-grensesnitt og et ADSL-modem |
Infrastrukturen
|
|
|
Direktekopling til ruteren,
eller bruk av svitsj for å muliggjøre tilkopling av flere datamaskiner |
|
Som regel problemfritt med så
enkel infrastruktur som dette |
Oppsett på datamaskinen
|
|
|
Nettverkskort og driver |
|
TCP/IP-funksjonalitet
(TCP/IP-stakk) |
|
TCP/IP-konfigurasjon (adresse,
nettverksmaske, standardruter og DNS-tjenere) |
|
Manuell (statisk) konfigurasjon
eller bruk av DHCP |
Oppsett på datamaskinen 2
Dynamic Host Configuration
Protocol (DHCP)
|
|
|
Bruk av DHCP lar PC-ene
konfigurere seg selv ved hjelp av opplysninger fra en DHCP-tjener |
|
DHCP-tjeneren tildeler
klientene IP-adresse, nettverksmaske, standardruter, DNS-tjenere og eventuelt
også en del andre opplysninger |
|
Operativsystemer som Windows,
MacOS og Linux-distribusjoner bruker DHCP som standard |
|
De fleste hjemmerutere kan
fungere som DHCP-tjener og har dette påslått som standard |
DHCP 2
|
|
|
DHCP-samtale: |
|
Klient: DHCP Discover
”Er det noen der ute som kan gi meg TCP/IP-konfigurasjon?” |
|
Tjener: DHCP Offer
(”Hei, jeg kan tilby deg adressen x.x.x.x, samt disse opplysningene: …”) |
|
Klient: DHCP Request
”Ja, jeg vil gjerne ha adressen x.x.x.x” |
|
Tjener: DHCP ACK
”Ok, adressen er din, ta den i bruk” |
Address Resolution Protocol
(ARP)
|
|
|
I TCP/IP brukes IP-adresser
(”logiske adresser”), i Ethernet brukes MAC-adresser (”fysiske adresser”) |
|
Hvordan kople IP-adresser og
MAC-adresser? – ARP! |
|
Maskin A: Hvem har IP-adresse
10.0.0.100? |
|
Maskin B: IP-adresse 10.0.0.100
finner du på MAC 00:a0:0d:c7:01:da |
Network Address Translation
(NAT)
|
|
|
Alle noder på Internett må i
utgangspunktet ha sin egen, unike IP-adresse. Med NAT kan adresser
oversettes, og flere kan dele på én offentlig IP-adresse |
|
Vi kan ha NAT-funksjonalitet i
ADSL-ruteren eller i en egen ruter på innsiden av ADSL-ruteren |
|
1:1 NAT og NAT-PT (NAPT) |
Alternativ infrastruktur
|
|
|
Bruke en egen, ekstra ruter på
grunn av PPPoE eller andre begrensninger |
|
|
Alternativ infrastruktur 2
|
|
|
Hjemmerutere med svitsj er en
multifunksjonsenhet |
|
|
Nettverkskomponenter:
Det fysiske laget
|
|
|
Repeater |
|
Mediekonvterter |
|
Hub |
Nettverkskomponenter:
Lenkelaget
|
|
|
Bro |
|
Svitsj |
|
Trådløst aksesspunkt |
Nettverkskomponenter:
Nettverkslaget: ruter
Andre nettverkskomponenter
|
|
|
Over nettverkslaget – gateway |
|
Brannmur |
|
Intrusion Detection System
(IDS) |
|
Intrusion Prevention System
(IPS) |
|
VPN-konsentrator |